4B Arkitekter logo

Historisk sus i veggene

Levahn Mek tilfører sjel og stedstilhørighet på Ensjø. Fra arkitektonisk ståsted åpenbarte rehabiliteringen potensialet for å designe noen helt særegne leiligheter.

BEHANDLET Teglveggene har vært igjennom en grundig overflatebehandling for å kunne fungere som innervegger. Legg merke til hvordan dybden i mursteinen kommer frem rundt vinduene i trappen. Foto: Fin Serck-Hanssen

– Når et større industriområde som Ensjø skal transformeres til boligområde, er det viktig å bevare noen anlegg som kan fortelle om områdets tidligere historie og opprinnelse. Det kan gi et område noen viktige identitetsskapende faktorer, og bidrar med visuelle kvaliteter.

Vidar Trædal, avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo.

EFFEKTFULLT Her ser man hvordan den bevarte teglveggen utgjør et smykke i rommet. En helt særegen effekt er mezzaninen som strekker seg rundt halve veggen og gir tilgang til de øvre vinduene. Hvorfor ikke bruke den som en innvendig veranda.

Foto: Fin Serck-Hanssen

Skanska ervervet seg den gamle tomten Ensjø Teglverk i forbindelse med reguleringen av Ensjø Torg. Her stod blant annet verkstedhallen til Levahn Mek som var oppført på Byantikvarens gule liste. Det innebar krav om bevaring og restaurering som en del av et unikt kulturmiljø.

– Det er viktig for oss som utbygger å tenke bærekraft, og ta vare på allerede eksisterende ressurser. Det gjør også noe med sjelen til et område når man får et samspill mellom eldre og nyere bygninger, sier Cathrine Knudsen, prosjektsjef i Skanska.

En historie

Historien til den gamle verkstedbygningen strekker seg tilbake til 1855, da Ensjø Teglverk etablerte seg her. Teglverket utnyttet den verdifulle leirgrunnen i området, og var ikke bare aktive i gjenreisningen av Norge, de leverte også teglstein til flere praktbygg som Stortinget og Nasjonalteateret. Utgravingen de foretok langs Hovinbekken, har i tillegg vært med på å forme Oslos østlige bylandskap. I 1917 overtok Levahn Mek verkstedene for å produsere mindre motorbåter. Da bedriften gikk konkurs i 1933, transformerte overingeniør Wiig den gamle bedriften, og etablerte det som skulle bli Norges største lokomotivfabrikk. Flere hundre lokomotiver har blitt produsert her frem til bedriften mistet avtale med Norske jernbaner, og gikk konkurs i 1996.


– Bygningen er typisk for 2. generasjonsindustrianlegg i Kristiania. Dampmaskinen gjorde det mulig å legge den kraftkrevende industrien andre steder enn langs elvene, og opprinnelig hadde også denne bygningen en svær pipe, men den forsvant for en god del år siden. Teglfasadene med støpejernsvinduene er jo også typiske trekk ved industriarkitekturen fra siste del av 1800-tallet, og her er nok teglen faktisk produsert på stedet, forklarer Trædal.

TILSTEDE Hver leilighet er unik, med spesialtilpasset innredning og materialbruk. I denne endeleiligheten utgjør de originale murveggene er aktiv del av interiøret. Foto: Fin Serck-Hanssen

Mulighetsrom

Bygningsmassen hadde vært under utvikling i mange år. Det var blant annet nyere tilbygg fra 1970-tallet. Byantikvaren fokuserte på bevaring av den gamle verkstedbygningen, og tillot å rive nyere tilføyninger. Det meste over første etasje ble dermed revet, foruten ytterveggene i tegl. Rivningen medførte et sår i den ene endeveggen av hallen, og det ble gitt rom for å utvide med et seks etasjers punkthus, som en forlengelse av den gamle bygningskroppen.


– Punkthuset består av leiligheter innenfor et presist volum som er kledt med en kobberliknende plate for å stå i sammenheng med den gamle verkstedhallen i tegl. Det gir en kombinasjon av leiligheter med industripreg, stor takhøyde og mezzaniner, samt mer ordinære leiligheter med inntrukne balkonger og normal takhøyde. På toppen av disse ligger en flott felles takterrasse med fjordgløtt for alle beboerne i hele Levahn, forklarer arkitekt og partner i 4B Nils Halvorsen.


– For å finne gode leilighetsløsninger i et prosjekt som dette, er vi helt avhengig av å spille på lag med en arkitekt som både har kompetanse og brenner for restaurering av eldre bygninger, i tillegg til det å se muligheter. Det har blitt veldig spennende løsninger som igjen skaper et mangfold i bomiljøet på Ensjø, sier Knudsen.

CATWALK I noen leiligheter er det «catwalks» for å komme rundt for å få vasket vinduer. Det gir spennende romløsninger. Foto: Fin Serck-Hanssen

Restaurere

Bygningskroppen til verkstedhallen vender i utgangspunktet mot nordøst. For å sørge for at alle leilighetene får direkte sollys inn, strekker flere av leilighetene i verkstedhallen seg over to plan, der andre plan vender mot sørøst. Det ble lagt et nitidig arbeid i restaureringen av de eldre mursteinsveggene.

– En teglvegg er ikke bare en teglvegg. Først måtte gammel puss og maling kakkes ned. Så er mursteinen slemmet, og noe som heter sekkeskurt, for å få akkurat den riktige varmen og gløden på mursteinen som gjør at de egner seg som innervegger, sier Halvorsen.

Bygningsfysikk er komplisert med gamle bygg. Murvegger som dette må få tilført varme, ellers fryser ytterveggen, noe som gjør at mursteinen sprekker og faller ned. Det betyr at man må sørge for at det er varme på inne året rundt. Det positive med innvendige steinvegger er at de magasinerer varme. Når solen står på om dagen, varmes steinen opp. Når det kjøler seg ned om kvelden, slipper steinen ut varmen igjen.

NATURLIG Levahn Mek var i sin tid produksjonshall for teglstein som ble laget av leire fra jordsmonn i området. Det antas at de originale veggene faktisk er laget av teglsteinen som ble produsert her. Foto: Fin Serck-Hanssen

Et smykke

– Byantikvaren åpnet for terrasser, men det var ikke lov til å henge noe utenpå fasaden. Terrassene er derfor skåret inn i bygget over den originale steinveggen, forklarer Halvorsen.

Terrassene er formet som egne takhager med glassvinduer i tak og front. Om sommeren kan frontvinduene åpnes, om vinteren skaper de moderne vinterhager. Beboerne kan velge hvor mye de vil klimatisere uterommet. Det er bevisst ikke gjort helt tett for å la vann renne ut.


– Hver av leilighetene i verkstadshallen er unike. Det er lagt inn spennende romløsninger, med doble takhøyder, noen har til og med et tredje plan med hems. Andre leiligheter har en slags catwalk for å komme rundt for å få vasket vinduer. Som standard har vi lagt inn sort kjøkken og helt særegne baderomsfliser og armatur som fremhever den industrielle stilen, sier Halvorsen.


– Levahn Mek ligger på Ensjø som et smykke i selv. Jeg vil skryte av 4B ARKITEKTER som har hentet inn detaljer fra de omkringliggende byggene, og skapt et spennende samspill med verkstedhallen og det nye tilbygget og bebyggelsen rundt. Et positivt bidrag til diskusjonen om at alt er likt, sier Knudsen.

LUFTIG På toppen av industribygningen har en rekke med gjennomgående leiligheter fått en moderne vinterhage. Her kan rekken med vinduer brettes til side for å åpne opp rommet. Det er brukt treverk som vil gråne med tiden og gi det ekstra rommet en helt unik patina. Foto: Fin Serck-Hanssen

KULT Det er bevist at fargen gult gjør godt for sjelen. Ved å fargelegge inngangspartiet og trappeløpene knall gule, blir beboerne foret med positive vibrasjoner hver gang de ankommer og forlater boligen sin.

Foto: Fin Serck-Hanssen

SPILL I gangpartiet i den gamle verkstedhallen er det valgt en rødlig jordtone. Den henspiller på leiren som murbygningen er laget av.

Foto: Fin Serck-Hanssen