Ærbødig i Ås
Rehabiliteringen av Urbygningen i Ås har vært et dypdykk i arkitekturen etter arkitekt Ole Sverre. Originale detaljer er hentet frem og restaurert, samtidig som bruken er tilpasset behov i et moderne undervisningssystem.
Fasade, trappehus og korridor
Foto: nr 1 og 3 Ivar Brodey, nr 2 4B ARKITEKTER
Når man har å gjøre med et av hovedverkene til den norske arkitekten Ole Sverre (1865 – 1952), er det viktig å trå varsomt. Sverres bygninger er vesentlige bidrag til den norske arkitekturhistorien, og de klassiske bygningene på det som i dag heter Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, regnes som noen av hans hovedverker.
Sverre utdannet seg først ved Trondheims Tekniske Læreanstalt i 1886, før han avsluttet ved Berlins Königlich Technische Hochschule 1888-90. Som assistent for arkitekt Holm Munthe ble han tidlig påvirket av dragestilen under arbeidet med keiser Wilhelms stavkirke, keiserens private palass i Rominthen i Øst-Preussen, samt Holm Munthes bygninger på Frognerseteren.
Det er derfor ikke forbausende at det storslagne og mildt sagt pompøse ved Urbygningen sender assosiasjoner til det særdeles utsmykkete Holmenkollen turisthotell (1896) som Sverre fikk oppgaven med å gjenskape etter at Holm Munthes bygning brant ned, og Soria Moria på Voksenkollen (1900). Begge disse bygningene er dessverre borte.
Landbruksskole på Ås ble startet i 1854. Da Johan Leuthäuser Hirsch ble ny direktør i 1896, stod endring på agendaen. Hirsch ansatte Sverre som hovedarkitekt og han tegnet så mye som 28 skolebygninger, hvorav 21 er bevart. De første 13 ble bygget mellom 1896 og 1904.
– Det var en del av nasjonsbyggingen å skape nye norske utdanningsinstitusjoner. Ole Sverres utbygging av landbruksskolen i Ås var med på å transformere institusjonen til en høyskole, som så senere har fått universitetsstatus, forklarer arkitekt Per Härdmark.
TIDENS TANN
Urbygningen ble oppført i perioden 1898 – 1900 og står majestetisk til i enden av landskapsparken. Her har nyrenessansestilen fått selskap av jugenddetaljer i en overdådig dekor. Hovedfasadens motiv domineres av midt- og siderisalitter, med vindusrekker som avsluttes med kurvehankbuer. Taket er svakt valmet rundt de tre utspringene. Det er brukt rød tegl og puss på fasaden, mens sokkelen og trappen er laget av Grorud-granitt. Skolens tematikk demonstreres i inngangspartiet, der fire dyrehoder fra gris, ku, hest og sau skyter ut fra toppen av søylene.
– Restaureringen av en bygning som dette er en omfattende prosess og har tatt tre år. Universell utforming har vært et stort tema. Vi har blant annet satt inn en ny trinnfri inngang ved siden av hovedinngangen. Vi brukte også anledningen til å åpne opp med en utgang mot nord. Det gjør at parkaksen strekker seg fra landskapsparken på forsiden, gjennom bygget, og fortsetter til den nye veterinærhøgskolen på nordsiden, forklarer Härdmark.
Hele fasaden er reparert og pusset opp. Der spir og takhatter var blitt borte gjennom årene, har de igjen kommet på plass, og mursteinen og vindusinnfatninger er restaurert.
Urbygningen ligger fint i den vakre landskapsparken.
Foto: 4B ARKITEKTER
FORFALL
Urbygningen hadde gjennom årenes løp gjennomgått en rekke større og mindre justeringer som gjorde at mye av den gamle atmosfæren var gått tapt. Skolebygningen var også blitt i dårlig forfatning rent teknisk.
– Bygningen var teknisk utdatert, men også arkitektonisk maltraktert. Himlinger var gjenbygget og senket, og mesteparten av de originale fyllingsdørene var byttet ut med moderne slette standarddører. Heldigvis var mye originalt som gulv, trapper, noe interiør og hoveddisposisjonen bevart. Det første vi gjorde var å fjerne alt som var kommet til opp gjennom årene, helt til vi stod igjen med den opprinnelige strukturen, sier Härdmark.
Utfordringen når man skal tilpasse verneverdig bebyggelse med nye tekniske anlegg og luftingssystemer, er å få det til å gli sømløst inn uten å forandre opplevelsen av rommene.
– Vi har unngått horisontal tekniske føring og heller lagt inn mange vertikale sjakter fra de tekniske rommene på loft og i kjeller, for å kunne tilbakeføre rommenes originale høyder og himlinger med taklister og inndelinger, forklarer Härdmark.
De originale støpejernsristene blir ombrukt til avtrekk i moderne luftingssystemer.
Foto: 4B ARKITEKTER
UNIVERSITETETS HJERTE
Husets og hele universitetets hovedsal er avgjort det mest ornamenterte rommet i alle Ås-bygningene etter Sverre. Dette er også fortsatt universitetets festsal der disputasene holdes. De ornamenterte dragemotivene og veggpanelene var bevart, men skjødesløst vedlikeholdt.
– Det ble gjort en bygningshistorisk studie av veggpanelene. De ser ut som de er laget av et edelt treverk, men er laget av enkel furu som er beiset og lakket, sier Härdmark.
Ved å beise alle trearbeidene på nytt var det som om hele salen våknet til live og igjen skinte i sin fordums prakt. Noen drageornamenter ble også malt med rød farge for å fremheve detaljeringen. Det var lagt flere lag med gulvbelegg i årenes løp, og siste innslag av benker var fra 70-tallet.
– Vi har designet helt nye benker som vippestoler med en fast skriveplate. De er laget av møbelsnekkere i sortbeiset eik, og er trukket med rødt ullstoff. Vi har også tegnet lysekroner som henger rundt den originale, sier Härdmark.
Eksperter innen lysdesign ble konferert for å komme frem til riktig lyskilde og form på kupler. Tanken var at den nye lysekronen skulle ha slektskap med den gamle, uten at den konkurrerte med den.
– Vi har bygget opp de nye lysekronene med samme elementer som i den originale lysekronen; en stor sirkel, med lyskilder, opphengt i skråstag. Vi fikk også til å plassere en høyttaler i sentrum av sirkelen. Det er brukt en maling som ligner på den originale messingen, men vi valgte en matt overflate, slik at oppmerksomheten rettes mot den gamle lysekronen.
Festsalen i nasjonalromantisk stil har gallerier med vakre utskjæringer i treverket. Malerier av Dagfin Werenskiold er en del av utsmykningen.
Foto: 4B ARKITEKTER
FARGEGJENSKAPING
Fargeundersøkelser ble utført i stort omfang og alle fellesarealer er malt opp på nytt med original fargepalett. Trapperommet var for eksempel malt i en lysegrå farge, men ble tilbakeført til en oker-farge, som totalt forandret opplevelsen av rommet.
– Man skraper frem lag på lag av farger og ser hva som ble brukt originalt. Vi fant blant annet ut at hovedkorridorene opprinnelig hadde en mørk brun brystning som ble avsluttet med en svart strek og et hvitt veggfelt over. Dette er nå tilbakeført og har blitt veldig elegant.
Et stort arbeid var å lage nye kopier av de gamle dørene som var igjen, der det også ble satt inn moderne låsesystemer etter dagens krav. Det ble i tillegg restaurert en del innredning og skap som har blitt stående som små historiefortellere. Også det vakre rekkverket i hovedtrappen ble restaurert. Det består av stiliserte gress og korn av stål. De små gresstustene som studenter i årenes løp har knekket av når de hadde herjet rundt i gangene, ble dog ikke gjenskapt. Det forteller historien om et bygg som har vært i bruk og stadig brukes av studenter.
De lange, høye korridorene er etter nøye fargeanalyser ført tilbake til opprinnelige farger.
Foto: 4B ARKITEKTER
